I delprosjektet ble det arbeidet for å utvikle flytefôr som skulle distribueres under vann for så å flyte opp til overflaten. Fôringen skjer da dypt nede i vannet, og fôret skal flyte sakte oppover med mulighet for oppsamling i vannoverflaten.

Trykket i vannet gir utfordringer

­-Vi får til å distribuere fôrt langt nede, og vi får det til å flyte. Fisken forstår også prinsippet og tar til seg fôret. Men i praksis får vi det ikke til fordi fôrets flyteegenskaper avhenger av trykket i vannmassene. Og trykket er veldig forskjellig på ulike dybder, forteller Mads Martinsen i Skretting som har vært leder for delprosjekt 1.

Trykket øker med en atmosfære for hver tiende meter nedover i vannmassene, og om en da fôrer på ulike dybder vil flytefôret oppføre seg svært ulikt og ikke flyte sakte opp til overflaten slik en ønsker.

-Dette er et stort funn. Vi har derfor parkert det å jobbe videre med flytefôr for havbruk til havs og gått over til vannbåren fôring. Fôringen skjer fortsatt på et visst dyp, men fôret flyter ikke opp, sier Martinsen.

Teknologi som skulle samle opp flytefôr som ble til overs i merden viste seg å være vanskelig å få til, både fordi det i praksis var vanskelig å få fôret til å flyte opp og fordi prosjektpartner SalMar var skeptiske til å plassere for mye utstyr på merden.

-Det er en viktig erkjennelse at en i forsøk kan få andre resultat enn det en forventer og håper på. Det at noe ikke fungerer er også et viktig funn, sier Mads Martinsen.

Vannbåren fôring med robust fôr

Skretting har testet ut flytefôret, og trykktestene viser at fôrets flyteegenskaper varierer med trykket i vannet. (Foto: Skretting)

Når fôret distribueres i slanger med luft er det større risiko for støv og at pellet brytes opp, fordi pellet treffer fôrslangen og andre pellet. Når fôret distribueres ved hjelp av vann blir det færre brudd og mindre støv fordi fôret «får mindre juling». Samtidig viser forsøkene hos Skretting at risikoen for tap av næringsstoffer er større ved vannbåren fôring dersom pelleten blir liggende for lenge i vann.

-Vi må derfor lage fôr som er så robust som mulig og har sterkere bindeegenskaper. Særlig er det de vannløselige næringsstoffene, som aminosyrer og mineraler, som tapes i vann. Men det går an å sette inn tiltak for å redusere næringstapet, sier Martinsen.

Nye bærekraftige ingredienser

En annen del av delprosjektet Grønn pellet for undervannsfôring var arbeidet med nye og bærekraftige ingredienser. Skretting har i prosjektet dokumentert at nye fôringredienser som insektmel, krabbemel og raudåte fungerer godt som ingredienser i fôret til laksen. Utfordringen er at disse ingrediensene foreløpig ikke produseres i større volum. Derfor kan de ikke tas i bruk i storskala fôrproduksjon.

Fiskeproteinkonsentrat laget av ensilasje fra fiskerinæringen ble også testet ut i delprosjektet.

-Tidligere har vi sett at kvaliteten på råvaren har vært varierende, og vi har derfor vært restriktive i forhold til å bruke fiskeproteinkonsentrat. Men det har skjedd positive ting, og vi ser at kvaliteten på restråstoffet fra fiskerinæringen nå er bedre egnet til bruk i fôr for laks enn for noen år siden, sier Martinsen.

I prosjektet har Skretting dokumentert at fiskeproteinkonsentratet ikke har noen negativ effekt på fôret, og at det kan være en erstatning for fiskemel.